Ordliste | sarepta

JERS

Japanese Earth Resource Satellite - NASDA satellitt.

Jetstrøm

"Luft-elver" i den øvre delen av troposfæren. I disse strømmene er det vanlig med vindhastigheter på mellom 100 og 200 knop (=m/s), men det er også målt opptil 300 knop. Det er store temperaturforskjeller fra den ene til den andre siden av en jetstrøm. På den nordlige halvkule er den høyre siden av strømmen varmest, på den sørlige halvkule er det omvendt. De viktigste jetstrømmene oppstår i de tempererte soner og følger en kurs som går i slake bølger rundt jordkloden på begge halvkuler, og alltid fra vest mot øst. De dannes like under tropopausen i 10 km's høyde, og er vanligvis ikke mer enn ca. én kilometer høye og noen mil brede.

Jordaksen

Jorda dreier seg rundt en akse som danner en vinkel på ca. 66,5° med jordbanens plan omkring sol – ekliptikken. Aksen peker mot himmelens poler. Himmelpolen beveger seg rundt i en sirkel i løpet av 18,6 år – kalt nutasjon. Samtidig går himmelpolen i en sirkel med ca. 23,5° i løpet av 26 000 år. Denne bevegelsen kalles presesjon.

Jordas helningsvinkel

Også kalt tilt - er ca. 23,5°.

Jordobservasjon

All virksomhet knyttet til innsamling av informasjon om jordas overflate eller atmosfære ved hjelp av instrumenter i satellitter eller romfartøyer. Jordobservasjon omfatter også bruk av slik informasjon.

Jordobservasjonssatellitt

Satellitt utstyrt med instrumenter for å kunne foreta observasjoner av jorda.

Jordstasjon

En jordstasjon er en fast installasjon for å sende og motta signaler fra satellitter. I Norge er det jordstasjoner for telekommunikasjonssatellitter i Nittedal i Akershus og på Eik i Rogaland. Jordstasjoner kan også være utstyrt for datamottak fra og styring av f.eks. jordobservasjonssatellitter, rekognoseringssatellitter og romsonder, dessuten for kommunikasjon med bemannede romfartøyer.

Jordsynkron bane

Satellittbane rundt jorda med omløpstid på et stjernedøgn (23 timer 56 minutter 4 sek). Kalles også geosynkron eller geostasjonær bane.

Juliansk dato

Referansesystem for tid som brukes innen astronomien, basert på den julianske kalenderen med en lengde på 365 dager og skuddår hver 4. år. Det julianske året er 0,0078 dager lengre enn et solår.

Kanal

I en del satellitter blir det registrert stråling i flere bestemte bølgelengdebånd. Hvert slikt måleområde kalles en kanal.

Kanalblanding

Et kanalblandet bilde inneholder informasjon fra flere kanaler.

Kart

Vanligvis plan, forminsket avbilding av en del av jordoverflaten, andre planeter eller deler av disse i bestemt målestokk og projeksjon.

Kartbladformat

Form og størrelse på et kartblad.

Kartdatabase

Database som inneholder kartografisk informasjon strukturert etter brukerens behov for å lette lagring, gjenfinning og oppdatering av informasjonen.

Kartografi

Prosessen som består i å utforme kartets endelige presentasjon.

Kartprojeksjon

Vanligvis overføring av jordoverflaten (ellipsoiden) eller deler av den til en grafisk, forminsket gjengivelse i planet. Det finnes et stort antall kartprojeksjoner.

Kelvin

Temperaturskala som ofte brukes for å angi temperaturen i verdensrommet. Denne temperaturskalaen starter på –273 ºC som svarer til 0 grader kelvin. Frysepunktet for vann, 0 ºC, er 273 ºKelvin. Symbolet for kelvingrader er ”K” slik at kokepunktet for vann skrives 373 K. Siden ingenting kan holde lavere temperatur enn 0 K, finnes ikke negative temperaturer på denne skalaen.

Kepler

Johannes Kepler (1571-1630). Tysk astronom som lagde lover for planetenes bevegelser, Keplers tre lover.

Keplers lover

Keplers tre lover forklarer bevegelsene til planetene og andre himmellegemer som gå i bane rundt hverandre.
1. lov: Alle planeter følger en ellipsebane rundt sola der sola er i ellipsens ene brennpunkt.
2. lov: En planet beveger seg langs sin elliptiske bane med en fart som endrer seg slik at en linje fra planeten til sola sveiper over like store arealer på like lang tid. (Planetene beveger seg raskest når de er nærmest sola)
3. lov: Forholdet mellom ellipsens store halvakse i 3. potens og kvadratet av baneperioden er konstant for hver enkelt planet. (Hvis store halvakse i en eller annen skala er 10 og baneperioden er 1 år, blir 10*10*10/(1*1)=1000 konstant for denne planeten. For en annen planet må andre tall brukes).

KFK-gassene

Stabile, menneskeskapte gasser som inneholder klor (Cl), fluor (F) og karbon (C). Også kalt freoner. Bidrar sterkt til nedbryting av ozonlaget.

Kjempestjerne

Stjerne med stor radius og utstrålt effekt som har forlatt hovedserien. I kjempestjerner dannes det tyngre grunnstoffer enn hydrogen ved fusjon.

Kjernefusjon

Den strålingen vi får fra sola i dag, ble generert i dens indre for ca. 10 mill. år siden. Opphavet til strålingen er kjernefusjon hvor temperaturen er nær 15 mill. K og gasstrykket ca. 350 milliarder atm. Den samlede utstrålte energien svarer til en forbrenning av ca. 600 mill. tonn hydrogen til helium hvert sekund. Energien ledes til solas overflate ved stråling og ved konveksjon.

Kjernepartikler

Betegnelse for partiklene i atomkjerner. Det finnes to typer, nøytroner og protoner.

Kjernereaksjon

Atomene består av en atomkjerne som er omgitt av et antall elektroner som svirrer rundt. Atomkjernene kan under bestemte forhold smelte sammen – dette kalles fusjon og er en kjernereaksjon (”kjerne” fordi det er atomkjerner som smelter sammen. Vanligvis skjer dette i stjernenes kjerner, men det er ikke årsaken til ordet). Andre atomer er ustabile og sprekker. Dette kalles fisjon og er en annen form for kjernereaksjon.

Kjernereaktor

Anlegg benyttet til kontrollert spalting av atomkjerner, slik at vi kan nyttiggjøre oss energien.

Klassifisering

Tilordning av et objekt til én klasse på grunnlag av egenskaper ved objektet. Hvis de enkelte klasser ikke er beskrevet før klassifiseringen, kalles det ”ikke-styrt klassifisering”.

Klassifiserte bilder

Tolkede bilder som for eksempel inneholder informasjon om vegetasjonstyper eller havoverflatetemperatur.

Klima

Tilstanden av atmosfæren, havet, kryosfæren, biosfæren og landmasse - midlet over 30 år.

Knutepunkt (Node)

Et spesielt gitt eller uttegnet punkt i vektordatamodellen som representerer begynnelsen eller slutten på en lenke.

Koherent lys

Lysbølger som svinger i takt med samme frekvens, f.eks. laserlys.

Kokkolitt

Kalkskall som er en del av skallet til noen typer planktonalger (coccolithophorider).

Komet

Mindre himmellegeme som beveger seg i langstrakt ellipseformet bane rundt sola.

Kommunikasjonssatellitt

Kommunikasjonssatellitter kalles også telesatellitter og sambandssatellitter. Det er satellitter konstruert for overføring av fjernsynsprogrammer, telefonsamtaler, data o.l.

Konduktivitet

Tidligere kalt spesifikk (elektrisk) ledningsevne.

Konform transformasjon

Overføring av et punktsystem fra ett koordinatsystem til et annet med origoforflytning, dreining og målestokkendring. Konform transformasjon kjennetegnes ved at vinkelstørrelser beholdes uendret.

Kongespeilet

Norsk krønike fra år 1230 hvor bl.a. nordlys beskrives.

Kontrast

Lyshets-eller fargeforskjell mellom to flater i et objekt eller et bilde.

Kontraststrekking

Justering av forholdet mellom pikselverdi og gråtone slik at interessante kontraster i bildet blir fremhevet.

Konveksjon

Strømninger i luft eller væske som skyldes at stoffene ved ulik temperatur har ulik tetthet. Dette fører til sirkelbevegelser. I atmosfæren stiger f.eks. varm luft opp (har lavere tetthet), avkjøles og synker igjen.

Tilsvarende skjer i jordas mantel, og er årsak til kontinentbevegelser, og i solas indre.

Koordinater

Tallverdier som stedfester et punkts beliggenhet. Angir antall meter fra koordinatsystemets nullpunkt.

Kopernikus

Nikolaus Kopernikus (1473-1543). Polsk astronom som gjennom observasjoner kom fram til at sola står i sentrum av universet og at planetene går i sirkelbaner rundt sola.

Korona

1. Ytterste lag av solas atmosfære mellom 20 000 km og 700 000 km (en solradius).
2. En nordlysform.

Koronahull

Områder på sola hvor plasmaet (solvinden) slipper ut fra solas korona.

Korrigere

Justere eller endre.

Kosmisk

Som har med universet å gjøre.

Kosmisk fysikk

Romfysikk.

Kosmisk stråling

Stråling med høy energi som kommer fra alle kanter i verdensrommet. Den ble først registrert av V. F. Hess i 1912. I verdensrommet består kosmisk stråling av såkalte subatomære partikler, først og fremst protoner (det vil si hydrogenkjerner), men også alfapartikler (heliumkjerner), elektroner og kjerner fra tyngre grunnstoffer, samt gammastråling. Gammastråling skiller seg fra de andre typene kosmisk stråling ved at den er elektromagnetisk.

Kosmologi

Læren om universet som helhet. En gren innen astronomi.

Kosmonaut

Russisk betegnelse på romfarer (astronaut).

Kosmos

Det observerbare universet.

Kourou

Oppskytingsbase i Fransk Guyana for satellitter, drevet av CNES og ESA. Posisjon 52 grader vest og 5 grader nord.

Krater

Fordypning i terrenget, vanligvis sirkelformet og med bratte sider.

Krill

Rekelignende krepsdyr med lysorganer langs undersiden av kroppen. Finnes i alle verdenshav. Krill er viktig næring for spesielt bardehvalene og fisk, men også for sel og sjøfugl.

Kromosfæren

Solas atmosfære mellom 1000 og 20 000 km. Ligger rett over fotosfæren.

Kryosfæren

Verdens is- og snømasser. Kryosfæren er den delen av jordoverflata hvor vann finnes i fast form, enten i form av isbreer, snø, tele, permafrost og islagt vann.

La Niña

Spansk for jentebarnet. Nedkjøling av havet i store områder. Et komplement til El Niño.

Landmasse

All landmasse, pluss innsjøene, elver og alt grunnvann på jorda.

LANDSAT

Amerikansk, kommersiell satellitt for jordobservasjon. Landsat 1 var den første sivile satellitten for jordobservasjon som ble sendt opp i 1972.

Lenke (Link)

Linje som starter og slutter i et knutepunkt.

Lidar

Akronym for "light detection and ranging", en optisk radar som måler reflektert, monokromatisk lys sendt ut av en laser.

Linje

Et endimensjonalt grafisk objekt. I vektormodellen representert med minst to sett av x- og y-koordinater.

Linjespektrum

Spektrum som består av klart avgrensete bølgelengder som gir smale fargestriper i den synlige delen av det elektromagnetiske spekteret. Se også emisjons- og absorpsjonsspektrum.

LME

Engelsk forkortelse for "Large Marine Ecosystems" og oversettes til de store marine økosystem.

Longitude

Geografisk lengdegrad. Måles i grader øst og vest for den 0. lengdegraden som går gjennom Greenwich.

Lukket univers

Modell for universets videre utvikling som antar at universets utvidelse vil stanse og etterfølges av en sammentrekning.

Lunar

Som gjelder månen.

Lysmåler

Apparat som måler intensiteten av lys.

Lysår

Avstanden lyset beveger seg i løpet av et år.

Magma

Flytende (smeltet) bergart. Betegnes lava dersom det trenger ut i dagen.

Magnetisk storm

Global forstyrrelse i jordas magnetfelt. Varer fra noen timer til noen dager.

Magnetosfære

Område rundt planeter og himmellegemer med et indre magnetfelt. Bevegelsen av elektrisk ladede partikler vil her kontrolleres av planetens eller himmellegemets magnetfelt. Magnetosfæren dannes ved at plasma i det interplanetare rom trykker på magnetfeltet, slik at det oppstår en likevekt mellom dynamisk trykk fra plasmastrømmen og magnetisk trykk fra planetens/himmellegemets magnetfelt. Magnetfeltet vil også hindre direkte inntrengning av plasma til magnetosfæren fra rommet. Den ytre grense mellom magnetosfæren og det interplanetare rom kalles magnetopausen.

Massespektrometer

Massespektroskop hvor partiklene registreres med et elektrisk måleinstrument. Viktige anvendelsesområder er nøyaktige målinger av atommasser, isotopseparasjon og isotopmålinger, kjemiske analyser innen uorganisk kjemi, geokjemi, organisk kjemi, biokjemi, farmakologi og medisin.

Massetall

Antall partikler i en atomkjerne. I C12 er massetallet for eksempel 12. Se også atomtall og atommasse. En mer brukt betegnelse er nukleontall.

Massetetthet

Massetettheten av et stoff er lik massen av en viss mengde av et stoff dividert med volumet.

Melkeveisystemet

Vår egen galakse. Melkeveien er synlig som et lysende bånd over stjernehimmelen.

Mellombølge

Frekvensene fra 525-1605 kHz (186,9-571,4 m).

Mesosfære

Høydeområdet i atmosfæren mellom ca. 50 og 90 km.

Meteor

Et legeme fra verdensrommet. Ses som "stjerneskudd" når det brenner opp i atmosfæren.

Meteoritt

En meteor som har truffet jordoverflaten.

Meteorologiske satellitter

Optiske satellitter for kartlegging av værforhold på jorda.

METEOSAT

Europeisk, meteorologisk satellitt som går i geostasjonær bane.

METOP

Meteorological Operational Programme – EUMETSAT.

Mikrobølge

Elektromagnetisk stråling med bølgelengder mellom 1 cm og 30 cm. Det er samme type bølger som blir benyttet i radar og mikrobølgeovner.

Miljøfysikk

Beskrivelsen av vekselvirkningen mellom jorda med omgivelser og planter og dyr.

Miljøsatellitt

Jordobservasjonssatellitt konstruert for å utføre målinger av miljøparametre i atmosfæren, på havet eller på land.

Misvisning

Også kalt deklinasjon. Vinkelen mellom magnetnålens nordpol og den geografiske nordpolen.

Monokromatisk lys

Ensfarget lys. Lys med bølger av kun én frekvens/bølgelengde.

MSS

Multi Spectral Scanner - LANDSAT sensor.

Multispektral analyse

Studere for eksempel satellittbilder i forskjellige spektalband.

Multispektral scanner

Gjør bruk av to eller flere smale spektrale bølgelengdeområder.

Målholdighet

Egenskap som en kartoriginal eller kopi har til å beholde sin størrelse eller form under vekslende temperatur og fuktighet.

NASA

National Aeronautics and Space Administration – USA.

NASDA

National Space Developement Agency of Japan.

Navigasjonssatellitt

Satellitt i et system som gjør det mulig å bestemme posisjon på havet, i luften, på landjorda eller i rommet.

Nedlesestasjon

Mottakerstasjon for satellittdata, f.eks Tromsø satellittstasjon.

Nedslagskrater

Dannet ved at en større gjenstand, f.eks. en stor meteoritt eller komet, faller med stor fart ned på jordoverflaten.

NERSC

Nansen senter for miljø- og fjernmåling, Bergen.

Newton, Sir Isaac

Engelsk fysiker, matematiker og astronom (1642-1727), oppstilte gravitasjonsloven i 1687, blant mye annet.

NIJOS

Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. Sammenslutning av tidligere Jordregisterinstituttet og Landskogtakseringen.

NILU

Norsk institutt for luftforskning, http://www.nilu.no

NOAA

National Oceanographic and Atmospheric Administration, USA. Amerikansk satellittsystem for jordobservasjon. NOAA-satellitter går i polarbane og AVHRR-instrumentet om bord registrerer stråling innenfor 5 bølgelengde-bånd.

Nordlys

Nordlys er lysfenomen i den polare øvre atmosfære, også kalt aurora borealis (i nord). På den sørlige halvkule kalles fenomenet sydlys eller aurora australis (i sør). Nordlys oppstår når energirike partikler, elektroner og protoner, kommer inn i jordas atmosfære og kolliderer med atmosfæregassen. Denne blir tilført energi som så sendes ut igjen i form av lys.

NORUT

Forskningsstiftelsen ved Universitetet i Tromsø.

NRS

Norsk Romsenter,
http://www.spacecentre.no.

Nukleontall

Antall partikler i en atomkjerne. I C12 er massetallet for eksempel 12. Se også atomtall og atommasse. En annen betegnelse er massetall.

Numerisk

Tallmessig, som angår tall.

NVE

Norges Vassdrags og Energiverk,
http://www.nve.no.

Nær infrarød stråling

Elektromagnetisk stråling med bølgelengder fra 0,7 µm til 3 µm.
Dette er en eldre inndeling av det infrarøde området av det elektromagnetiske spekteret.

Nær-sanntidsdata

Observasjonsdata som er tilgjengelig for brukeren kort tid etter at observasjonene fant sted. Tillatt tidsforsinkelse er vanligvis definert til intervallet fra minutter til noen få 3-5 timer.

Næringskjede

En næringskjede beskriver hvordan organismene lever av hverandre og hvordan organisk stoff og energi passerer fra én organisme til en annen.

Nøytrioner

Når hydrogenatomer fusjonerer til helium, oppstår nøytrinoer som biprodukt. De nær masseløse partiklene beveger seg med lysets hastighet, de vekselvirker omtrent ikke med annen masse og slipper dermed rett ut fra sola.

Oberth, Hermann Julius

Tysk fysiker, født i Østerrike-Ungarn (1894-1989). Pioner som ga flere fundamentale bidrag til utviklingen av væskemotorer for raketter. Utga i 1923 klassikeren "Die Rakete zu den Planetenräumen".

Objekt

Fysiske og abstrakte fenomen.

Objekttype

Ensartet objekt /fenomen samlet i en gruppe ut fra gitt brukerdefinisjon.

Okklusjon

Også kalt okkludert front, den front som oppstår når en kaldfront innhenter en varmfront eller en stående (stasjonær) front. I forbindelse med vandrende lavtrykk vil man ofte ha en varmfront og en kaldfront som møtes i senteret av lavtrykket. Mellom dem får vi da en varm luftmasse som stiger opp over varmfrontflaten. Ved kaldfronten bak tvinger kald luft seg innunder den varme lufta. Når kaldfronten beveger seg raskere enn varmfronten minker avstanden mellom de to frontene, og etterhvert går de to frontene sammen til én enkelt front, en okklusjon.

Oksidasjon

Oksidasjon er en betegnelse som tidligere ble brukt om reaksjoner som skjer ved opptak og kjemisk binding av oksygen, eller ved avgivelse av hydrogen. Betegnelsen brukes i dag om reaksjoner som skjer når stoffet som oksideres gir fra seg elektroner. En kjemisk forbindelse som oksideres, mister elektroner. En oksidasjon kan ikke skje uten at en annen kjemisk forbindelse reduseres, dvs overtar elektronene.

Oksidasjonsmiddel

Stoff som lett opptar elektroner og dermed virker oksiderende; må tilføres brensel for å holde en kjemisk forbrenning gående.

Omløpstid

Tiden en satellitt bruker på en runde rundt jorda eller et annet himmellegeme.

Oppløsning

Avstanden mellom de minste radiometriske, geometriske eller spektrale detaljer et instrument kan skille.

Oppskytningsvindu

Tidsavsnitt gunstig for en rakettoppskytning.

Optiske satellitter

Satellitter utrustet med passive måleinstrumenter (optiske sensorer).

Optiske sensorer

Passive måleinstrumenter som registrerer stråling i det synlige og det infrarøde området.

ORBVIEW-2

Amerikansk satellitt med SeaWiFS sensoren.

Ordinær bølge

Bølgen som er sterkest og påvirkes minst av ekkoene fra ionosfæren pga. jordas magnetfelt.

Ordliste

Ortofoto

Omfotografert fotografisk bilde (flyfoto) med geometriske egenskaper som et kart.

Oseanografi

Havforskning og vitenskapen om hav. Det omfatter vannets fysikk og kjemi, dvs. dets bevegelse (bølger og strømmer), temperatur, saltholdighet osv.

Overlagring (overlay)

En prosess i GIS der to ulike temalag som hver for seg kan inneholde punkt, linjer eller flater, blir lagt over hverandre for å skape nye sett med data.

Overlydshastighet

Se supersonisk hastighet.

Ozon

Kjemisk formel O3. Giftig, sterkt oksiderende gass som består av 3 oksygenatomer. Forekommer som bakkenær ozon hvor den skader bl.a. klorofyll i planter og i ozonlaget hvor den absorberer UV-stråling.

Ozonlaget

Høydeområdet mellom 10 og 30 km hvor det er maksimal konsentrasjon av O3. Ozon er en såkalt sporgass, dvs. at den totalt sett finnes i meget små mengder. Dersom atmosfæren ble presset sammen slik at den overalt fikk samme trykk og densitet som ved bakken, ville den ha en tykkelse på ca. 8 km. Av disse 8 km ville ozongassen bare fylle et område på 3–5 mm.

Pankromatisk

Fjernmålingssystem som har følsomhet over ett bredt bølgelengdeområde i den synlige delen av det elektromagnetiske spektrum. Opprinnelig ble pankromatisk brukt om filmmateriale som er følsomt for alle farger i den synlige delen av spekteret, og som gjengir intensitestsforskjeller i riktige nyanser av grått.

Parabolantenne

Vanlig brukt uttrykk for reflektorantenner der reflektoren er formet som del av en paraboloid.


Paraboloid: Romlig form som oppstår når en parabel roteres omkring y-aksen.

Parallakse

Den tilsynelatende forskyvningen av et objekt mot bakgrunnen, når objektet betraktes fra to forskjellige steder. Brukes til avstandsbestemmelse av nære himmellegemer og til høydebestemmelse av nordlys.

Parallaktiske målinger

Metode for å bestemme avstanden til et objekt ved å måle vinkelen til objektet fra to forskjellige steder. Brukes blant annet til avstandsmåling av nære himmellegemer og til høydemåling av nordlyset.

Passiv sensor (måleinstrument)

Instrument for måling av elektromagnetisk stråling. Instrumentet sender selv ikke ut stråling i det frekvensbåndet hvor det foretar registreringer.

Perigeets lengde

Vinkelen mellom retning til perigeum og retning til oppstigende knute for satellittbanen, angitt i grader og målt i retning mot urviseren.

Perigeum

Det punkt hvor satellitten har den minste avstanden fra jorda i ellipsebanen.

Periode

I forbindelse med satellitter, benyttes periode om tiden mellom hver gang en satellitt i jordbane krysser en bestemt lengdegrad.

ORDLISTE

 
 
 
 
 
 
 
 

Absorbere

Suge opp, ta opp i seg.

Absorpsjon

Svekking og/eller oppsuging av elektromagnetiske bølger.

Absorpsjonsbånd

Frekvensintervall i spektret hvor strålingen er absorbert; avhenger av mediet strålingen har utbredt seg i.

Absorpsjonslinje

Mørk linje i spekteret fra et legeme. Skyldes at lys er absorbert.

Absorpsjonsspektrum

Fordelingen av mørke linjer i det kontinuerlige spekteret til en lyskilde som oppstår når lyset har gått gjennom en gass. Molekyler og atomer i gasser absorberer lys av karakteristiske bølgelengder. Bølgelengdene for de mørke linjene kan derfor brukes til å identifisere gasser. Dette anvendes f. eks. til å bestemme atmosfæresammensetningen til fjerne himmellegemer og å bestemme gassene i jordas atmosfære.

Akselerasjon

Fartsøkning per tidsenhet.

Aktiv satellitt

Satellitt som selv lager og sender ut signaler, og som registrerer de signalene som kommer tilbake igjen.

Aktivt instrument

Et instrument som sender ut signaler og måler signalene som kommer tilbake til instrumentet igjen (ekko).

Aktivt nordlys

Nordlys med strålestruktur - se nordlys.

Albedo

Forholdet mellom reflektert og innkommende lys for et legeme. En hvit, perfekt reflekterende flate vil ha en albedo på 1.0, mens en perfekt totalabsorberende sort flate har en albedo på 0.0.

Alfastråling

Stråling som består av alfapartikler som er kjernene til heliumatomer. Alfastråling er en av flere typer partikler i kosmisk stråling.

Algeoppblomstring

Rask økning i veksten av mikroalger som fører til høye algekonsentrasjoner og kan gi vannet synlig (mis)farge.

All sky-kamera

Kamera med 180 graders åpningsvinkel.

ALOMAR

”Arctic Lidar Observatory for Middle Atmospheric Research”, et observatorium for atmosfærestudier som ligger på Andøya.

Altimeter

Høydemåler. Instrument til å måle høyden over et bestemt nivå, oftest havets overflate. Høydemåling i fly og fra satellitt kan skje ved hjelp av radar.

Analog

Representasjon av fysiske størrelser betraktet som kontinuerlig variable.

Annihilering

Tilintetgjøring av partikler eller annen materie. Partiklene blir omdannet til energi, det vil si fotoner, som regel gammastråling. Dersom antimaterie og vanlig materie kommer i kontakt med hverandre, skjer en annihilasjon. Det som skjer når positroner og elektroner kolliderer er et eksempel. Dette skjer i solas indre under kjernereaksjoner.

Antenne

Innretning for å sende eller motta elektromagnetiske bølger.

Argon

Et grunnstoff som tilhører gruppen edelgassene. Argon er en énatomig, farge- og luktfri gass. Luft inneholder 0,94 volumprosent argon. Kjemisk symbol er Ar.

Arktis

Området rundt den geografiske nordpol.

Armstrong, Neil Alden

Amerikansk astronaut (f. 1930), fartøysjef for Apollo 11. Armstrong var det første mennesket som satte foten på månen (21.07 1969).

ASAR

Advanced Synthetic Aperture Radar.

Asimut

Fra arabisk. Vinkelen mellom en meridian og horisontalprojeksjonen av retningen til en satellitt eller et himmellegeme. Asimut regnes vanligvis positiv med urviseren fra retning nord.

Asteroide

Små og store steiner som svever rundt i Solsystemet i titusentall. De fleste finnes i et belte mellom Mars og Jupiter i bane rundt sola. De største er opptil 1000 kilometer store og kalles derfor også småplaneter. De fleste er bare noen få kilometer store.

Astrofysiker

Person som forsker innenfor faget astrofysikk.

Astrofysikk

Fag der man forsøker å forklare fenomener i verdensrommet ved hjelp av fysiske lover.

Astronaut

En som er trent til å reise i verdensrommet.

Astronautikk

Læren om romfart, all teknikk og vitenskap som har med romvirksomhet å gjøre.

Astronom

Person som har astronomi som yrke. Ofte snakker man også om amatørastronomer. De har astronomi som hobby. De siste 100 årene er forskjellene mellom astronomi og astrofysikk gradvis blitt utvisket. Astrofysikere observerer i tillegg til sine teoretiske sysler. Astronomer foretar beregninger og mer teoretiske studier for å forstå sine observasjoner.

Astronomi

Vitenskapen om himmellegemene og verdensrommet.

Astronomisk enhet

Lengdeenheten innenfor solsystemet, forkortet AU (av eng. Astronomical Unit). Den er lik 149,60 mill. km som er en avrundet verdi av middelverdien mellom sola og jorda.

Atmosfæren

Luftlaget omkring jorda.

Atmosfærisk vindu

Bølgelengdeintervall i det elektromagnetiske spektret hvor strålingsenergi kan passere gjennom atmosfæren med minimal påvirkning.

Atomkjerne

Atomkjernen er bygd opp av positivt ladede protoner og elektrisk nøytrale nøytroner, partikler som man under ett kaller nukleoner. De er omtrent like tunge. Antallet protoner bestemmer kjerneladningen og dermed atomtypen. Et grunnstoff er karakterisert ved at atomene har samme antall protoner. Rundt atomkjernen i et nøytralt atom beveger det seg like mange elektroner som det er protoner i kjernen.

Atomnummer

Antall protoner i atomkjerne. Angir derfor også hvor stor ladning atomkjernen har. En atomkjerne med 6 protoner må ha 6 elektroner i bane rundt seg for at atomet skal være elektrisk nøytralt.

Atomvekt

Massen til en bestemt atomkjerne målt i såkalte atomære enheter. Denne masseenheten er lik en tolvtedel av massen til kjernen i karbonatomet C12. Enheten er 1,66 * 10-24 kg, eller 0,000 000 000 000 000 000 000 00166 kg. Grovt sett er atomvekten til en atomkjerne lik atomkjernens massetall. For C12 (karbon tolv), er massetallet 12.

ATSR

Along tracking scanning radiometer - ERS sensor.

ATSR

Forkortelse for Along Track Scanning Radiometer. Radiometersensorer som er om bord på ERS-satellittene.

Attributt

Egenskap eller karakteristikk av et objekt.

AVHRR

Advanced Very High Resolution Radiometer - NOAA sensor.

Bakkespor

Den vertikale projeksjonen på jordoverflaten av en satellitts eller et romfartøys bevegelse i bane rundt jorda.

Ballistisk bane

Det samme som kastebane. Banen for et legeme som bare er utsatt for gravitasjonskrefter og eventuelt motstand fra det mediet det passerer gjennom.

Betastråling

Stråling som består av betapartikler – frie elektroner. Disse elektronene er sparket løs fra atomene de tilhørte og beveger seg med stor hastighet. Kosmisk stråling inneholder blant annet betapartikler.

Big Bang

Opprinnelig var alt i Universet samlet tett sammen i en ufattelig tett og het klump. For cirka 15 milliarder år siden begynte denne å utvide seg meget raskt. Samtidig ble gassen tynnere og kjøligere. Denne dramatiske hendelsen kalles Big Bang. Vi tror at både tid og rom oppstod samtidig og astrofysikerne er derfor ikke i stand til å si noe om det som skjedde før Big Bang. Det har heller ikke noen mening å snakke om hva som ligger utenfor Big Bang og utenfor Universet siden ALT i Universet var en del av hendelsen.

Bildebehandling

Bearbeiding av digitalt bilde. Man kan da korrigere for geometriske feil eller behandle bildet slik at spesielle forhold kommer tydeligere frem.

Biomasse

Den totale massen av alle levende organismer i et område.

Biotop

Biotop eller ”levested”, betyr egentlig bare et sted hvor levende organismer holder til. Som oftest benyttes ordet om bestemte lokalitetstyper hvor man finner et spesielt plante- og dyresamfunn. Eksempel på dette kan være granskog, snaufjell, sandørken, varme kilder, gjødselhaug.

Brakkvann

Sjøvann som på grunn av tilløp av ferskvann (fra elver eller isbreer) er mindre saltholdig enn alminnelig sjøvann.

Braun, Wernher von

Tysk-amerikansk rakettkonstruktør (1912-77), V-2-missilet, arbeidet i USA fra 1945.

Bueminutt

Vinkelmål som brukes om utstrekning på himmelen. Himmelkulen deles inn i 360 grader, hvorav vi til en hver tid kun kan se halvparten – 180 grader. Hver grad deles igjen inn i 60 bueminutter. Diameteren på sola og månen sett fra jorda er omtrent 30 bueminutter, altså en halv grad. Hvert bueminutt deles igjen inn i buesekunder. Dette er en liten enhet – i hver grad er det 3600 buesekunder.

Buffersone

En sone med brukerdefinert avstand til et punkt, en linje eller flate. Buffersoner blir ofte benyttet i GIS for å vise nærhet. Et eksempel på dette er å vise alle kulturminner som ligger mindre enn 500 meter fra en planlagt vei.

Båndbredde

Et frekvens- eller bølgelengdeområde i det elektromagnetiske spektret.

Bølgelengdebånd

Et bølgelengdeintervall hvor stråling med flere ”nabo”-bølgelengder er representert. Et bølgelengdebånd kan for eksempel være gult lys, som innbefatter alle bølgelengder mellom 0,55µm og 0,6 µm eller det bølgelengdeområdet som blir registrert av en satellitt

Cape Canaveral

Område på Floridas øst-kyst, USAs viktigste oppskytingsbase for raketter.

Clustering

Gruppering av objekter i klasser. Presiseres ofte til å bety "ikke-styrt klassifisering". Benyttes gjerne i forbindelse med analyse av satellittbilder.

CME

Se koronamasseutbrudd

CNES

Centre National Etudes Spatiale - Den franske romfartsorganisasjonen.

Corioliskraften

Den avbøyende kraften som skapes av jordrotasjonen. Corioliskraften fører til at vinden blåser mot klokken rundt lavtrykk på den nordlige halvkule, med klokken på den sørlige.

CSA

Canadien Space Agency.

CZCS

Coastal Zone Colour Scanner - NIMBUS 7 havfarge sensor.

Database

Mengde av data som består av minst én fil, og som er tilrettelagt for et bestemt formål eller for et bestemt databehandlingssystem.

Datafangst

Arbeidet med å identifisere, samle og skille ut kildedata fra sentral behandling.

Datum

Vertikalt datum er referanseflate som definerer utgangsnivåer i et høydesystem. Vanligvis knyttet til havnivået på en nærmere definert måte. Flaten oppgis i forhold til et referansemerke, - også kalt høydedatum.

DEK

Digitale eiendomsregister

Densitometer

Instrument som måler optisk tetthet eller lysabsorpsjon, spesielt brukt for måling av sverting i fotografiske filmer.

Digital

Om data som er representert ved siffer til forskjell fra analog.

Digitaleringsbord

Digitaliseringsinstrument som overfører kartinnholdet til digital form (manuelt eller automatisk)og beskriver disse ved et logisk sammenhengende sett av punkter.

Digitalt bilde

Instrumentene ombord i en satellitt registrerer stråling og omdanner strålingsenergien til tall. Et digitalt bilde dannes ved hjelp av tallverdiene.

Dimensjon

Omfang, størrelse, utstrekning i rom: lengde, bredde, høyde, tid.

Diskret

Om representasjon ved enkeltverdier. Alternativet kan være kontinuerlig representasjon.

DNMI

Det norske meteorologiske institutt.

Dopplerforskyvning

Når en lydkilde kommer mot oss, blir lydbølgene presset sammen. Når lydkilden beveger seg fra oss, blir lydbølgene strukket. Dette gjør at lyden endrer seg. Noe tilsvarende skjer med lys: Kommer lyskilden mot oss, blir lysbølgene presset sammen– lyset blir blåere. Beveger lyskilden seg fra oss, blir lyset strukket – lyset blir rødere

Dot

Engelsk, punkt. Eks. dot per inch (punkt per tomme).

Dpi

Dot per inch, betegnelse for å beskrive oppløsning.

Drivhusgasser

Til drivhusgasser regnes i hovedsak vanndamp, karbondioksid, metan, lystgass og ozon.

DU

Eng.: Dobson Unit, dobsonenhet. Enhet for ozonlagets tykkelse. Oppkalt etter den kjente britiske forskeren, Dr. G. M. B. Dobsons (1889-1976) for hans innsats i ozonforskningen.

Dyse

Munnstykke, her menes det spesielt formede utstrømningsrøret på en rakettmotor.

EEM

Earth Explorer Mission - ESA program.

Ekliptikken

Storsirkelen der jordbanens plan skjærer himmelkulen; solas årlige, tilsynelatende bane på himmelen.

 

Ekspansjon

Utvidelse. Ekspanderende: som utvider seg.

 

Ekvatorbane

Bane som ligger i ekvatorplanet.

Ekvatorplan

Plan som inneholder et legemes ekvator.

El Niño

Spansk for guttebarnet. En kraftig økning i temperaturen i havområdene utenfor Peru, noe som kan føre til ekstreme værsituasjoner ikke bare i Peru.

Elektromagnetisk spektrum

Sammenstillingen av elektromagnetisk stråling som strekker seg fra gammastråling (høy frekvens/kort bølgelengde) til radiobølger (lav frekvens/lang bølgelengde).

Elektromagnetisk stråling

Fellesbetegnelsen for gammastråling, røntgenstråling, ultrafiolett stråling, synlig lys, infrarød stråling, mikrobølger og radiobølger. Dette er elektriske og magnetiske felter som varierer i styrke, og som beveger seg med lysets hastighet. Det som skiller de ulike strålingstypene er bølgelengden og energien.

Elektron

Elementærpartikkel som forekommer i alt stoff og er bærer av den negative elektrisitet i stoffet.

Elektronmikroskop

Mikroskop som "belyser" det som skal studeres med elektroner i stedet for lys og kan gi svært store forstørrelser.

Elektronvolt

(forkortet eV) Måleenhet for energien til stråling. I synlig lys har hver lysstråle (eller foton som de kalles) energien 1,6 - 3,1 eV. De tilsvarende bølgelengdene er 400 – 760 nm.

Ellipse

Plan, oval kurve hvor summen av avstandene fra et punkt på kurven til to faste punkter (brennpunkter) inne i kurven er konstant.

Ellipsoiden

Generelt et omdreiningslegeme av en ellipse. Jorda kan på grunn av sin flattrykning omfattes som en tilnærmet ellipsoide. Se også geoide.

Emisjonslinje

Lys linje i et spektrum. Skyldes at lys er sendt ut (emittert).

ENVISAT

Av engelsk: Environmental Satellite. ESA-jordobservasjonssatellitt (miljøsatellitt) som ble skutt opp 1. mars 2002.

EOS

Earth Observing System – NASA.

Episykel

I det geosentriske verdensbildet var det vanskelig å forklare noen av bevegelsene til planetene. Man tenkte seg at planetene i store trekk fulgte sirkler rundt jorda. Så gikk planetene i tillegg langs mye mindre sirkler med sentrum på den store sirkelen. På denne måten kunne planetene til og med gå baklengs på himmelen i kortere perioder, slik de av og til gjør (i dag vet vi at dette bare er en tilsynelatende bevegelse).

ERS-1, ERS-2

Earth Resource Satellite - ESA jordobservasjonssatellitter. ERS-1 ble skutt opp i 1991, ERS-2 i 1995.

ESA

European Space Agency, den europeiske romorganisasjonen.

ESO

Forkortelse for European Southern Observatory. Dette europeiske prosjektet har hovedkontor utenfor München i Tyskland og har en rekke store teleskoper i Chile. Disse brukes til å studere den sydlige himmelhalvkulen som vi ikke kan se fra våre nordlige bredder.

Et Mars år

Planeten Mars sin omløpstid rundt sola er 687 døgn.

Eufotisk sone

Vannmassenes og bunnens øvre del hvor det er lys nok for algenes fotosyntese. I fjorder med mye partikler utgjør den ofte bare de øverste 10-15 m, mens i havområder med lite partikler, f.eks. Middelhavet, omfatter den eufotiske sonen ca. 100 m.

EUMETSAT

European meteorological satellite organisation.

Europeisk datum

Felles geodetisk utjevning av første ordens nett i Europa. Den første beregning ble utført omkring 1950, på Den internasjonale ellipsoide, og har fått betegnelsen ED50. Ved senere utjevninger er årstallet ført bak ED, for eksempel ED87.

EWM

Earth Watch Mission - ESA program.

Falske farger

Kunstig bruk av farger for å fremheve kontraster, strukturer eller egenskaper i bilder.

Fase

Tidsforskjell for svingninger i forhold til en referanse. To like sterke svingninger med lik frekvens og en forskjell i fase på 180 grader vil slukke hverandre.

FFI

Forsvarets forskningsinstitutt.

Filter

Lys består av elektromagnetisk stråling med mange ulike bølgelengder. Ved hjelp av et filter kan vi studere stråling med bare helt bestemte bølgelengder – stråling som har andre bølgelengder blir stanset av filteret og ”forstyrrer” ikke observasjonen. Mange fenomener lar seg kun studere ved hjelp av filtre.

Firefasemodulasjon

En modulasjonsmetode hvor fasen for en sinusformet bærebølge kan ha en av fire mulige verdier, og som dermed kan overføre 2 bit per symbol.

Fjern infrarød stråling (FIR)

Elektromagnetisk stråling med bølgelengder fra 30 µm til 1000 µm (1 mm).

Flagell

Trådlignende utvekst, svømmetråd, brukes som bevegelsesorganer hos alger.

Flare

Plutselige og kortvarige utbrudd av stråling fra et lite område av solas fotosfære eller kromosfære. Disse skjer vanligvis innenfor kompliserte solflekkgrupper. Varigheten er fra noen minutter til noen timer. Det sendes ut store mengder ultrafiolett stråling og elektrisk ladde partikler fra flare-områder. Kun de sterkeste flarene er synlige i den delen av spekteret som øyet kan se.

Flerveistransmisjon

Når radiobølger når mottakeren via flere signalveier med forskjellig forsinkelse. Det resulterende signalet vil være en addisjon av de forskjellige bølgekomponentene i amplitude og fase.

Fotogrammetri

Bildemåling. Måleteknikk på fotografiske bilder. Kartkonstruksjon.

Fotometer

Følsom lysmåler.

Fotomultiplikator

En detektor som fører til en kraftig forsterkning av antall fotoner.

Foton

Betegnelse for lyspartikler. Fotoner har egenskaper både som partikler (slik som elektroner) og bølger. Bølgelengden avhenger av fotonets energi: Stor energi betyr kort bølgelengde. Siden fotoner er lyspartikler, beveger de seg naturlig nok med lysets hastighet som er 299 792,458 km/s, eller ca. 300 000 km/s. Fortere enn dette kan ingenting bevege seg.

Fotosfære

Høydeområdet mellom 0 og 1000 km på sola, regnes som solas overflate.

Fotosyntese

Med lys som energikilde, omdannes vann og karbondioksid i grønne planter til karbohydrater (sukker, stivelse).

Fransk Guyana

Et fransk oversjøisk område (Pay d'outre-mere) i Sør-Amerika hvor Kourou, utskytingsbasen for ARIANE-raketter ligger. Posisjon 52 grader vest og 5 grader nord.

Fraunhofer-linjer

Mørke absorpsjonslinjer i spekteret til sola.

Frekvens

Antall svingninger per tid, måles i Hz. 1 Hz = 1 svingning per sekund.

Freon

Meget stabil gass som inneholder klor og fluor. Se KFK-gassene.

Fusjon

Prosess hvor to lette atomkjerner slår seg sammen til en tyngre kjerne, samtidig som det frigjøres betydelige mengder energi. For å få en slik reaksjon i gang må de to kjerner som begge er positivt ladet og derfor frastøter hverandre, sendes mot hverandre med stor energi.

Følsomhet

Den minste signalendring eller det laveste signalnivå som en detektor kan registrere.

g

Tyngdeakselerasjonen, 9,81 m/s2.

GAB

Nasjonalt edb-basert register for grunneiendommer (G), adresser (A) og bygninger (B).

Gagarin, Jurij A.

Sovjetisk kosmonaut (1934-68), foretok 12.04 1961 historiens første romferd rundt jorda.

Galakse

Gigantisk ansamling av stjerner. Sola og vi befinner oss i en galakse som sett utenfra ville lignet en virvel med armer av milliarder av stjerner. Virvelen er ganske flat – den er 100 000 lysår tvers over, men bare 2000-3000 lysår tykk. Den kuleformede kjernen er imidlertid noe tykkere. Vi regner med at det er mellom 200 og 300 milliarder stjerner i galaksen som vi kaller Melkeveigalaksen. Når vi en klar, mørk og måneløs kveld ser opp på himmelen, ser vi et svakt lysende bånd som strekker seg tvers over himmelen. Dette kalles Melkeveien og er en del av spiralskiven som vi kalles Melkeveigalaksen. Det finnes minst 10 milliarder galakser i verdenrommet.

Galaksehop

Et system av galakser som holdes sammen av gravitasjonskrefter.

Galaktisk

Det som har å gjøre med Melkeveisystemet.

Galilei, Galileo

Italiensk fysiker og astronom (1564-1642), konstruerte en stjernekikkert, grunnla den teoretiske mekanikk. I 1633 ble han tvunget til å gå fra sin lære om sola som midtpunkt i vårt planetsystem.

Gammastråling

Den mest energirike typen av elektromagnetisk stråling. Har enda kortere bølgelengde og mer energi enn røntgenstråling.

Gauss

Carl Friedrich Gauss (1777-1855). Tysk matematiker, fysiker og astronom som gjorde grunnleggende arbeider innen geomagnetisme.

Geodata

Stedfestet informasjon. Inneholder identifikasjon, stedfesting og egenskaper for objektet. Geodata kan lagres digitalt i strukturerte databaser, med muligheter for raske oppslag og referanser til andre registre.

Geodesi

Læren om jordas form og størrelse og dens ytre tyngdefelt.

Geodetisk datum

Horisontalt eller vertikalt datum (se datum).

Geoide

En beskrivelse av jordoverflaten basert på en ekvipotensialflate, som er det nivået havoverflaten ville hatt uten påvirkning av strømmer, flo og fjære o.l.

Geomagnetisme

Se jordas magnetfelt

Geometrisk bildekorreksjon

Korrigeringer som blir utført på et digitalt bilde slik at det blir geometrisk riktig. Korrigeringer på grunn av at jorda og satellitten er i bevegelse når bildet taes.

Geosentrisk verdensbilde

Man tenker seg at sola og planetene (samt stjernene!) beveger seg rundt jorda som står i sentrum for alt. Disse ideene ble forkastet for flere hundre år siden.

Geostasjonær

Om det som står fast i forhold til jordoverflaten.

Geostasjonær bane

Sirkulær, ekvatorial bane rundt jorda, ca. 35 800 km over overflaten hvor omløpstiden er lik jorda rotasjonstid (omløpstid). En satellitt i en slik bane vil hele tiden befinne seg over det samme stedet på jordoverflaten.

Geostasjonær satellitt

Satellitt i geostasjonær bane. Den er i ro i forhold til jordoverflaten, dvs følger med i jordrotasjonen og ligger i ekvatorplanet.

GIS

Geografisk informasjonssystem. Databasert system for stedfestet informasjon. GIS er en organisert samling av programvare, periferutstyr, data og kompetanse for effektiv innsamling, lagring, ajourhold, manipulering og presentasjon av all form for geografisk informasjon.

Gjetermåne

En måne som begrenser utstrekningen av en planetring ved hjelp av gravitasjonskrefter.

Glenn, John Herschel

USAs første egentlige romfarer (f. 1921), tre omløp rundt jorda i 1962. I 1998 var han i verdensrommet for andre gang, 77 år gammel. Senator fra Ohio siden 1975.

Global

Fenomener som gjelder hele jorda- dvs verdensomspennende.

GLONASS

GLObal NAvigation Satellite System

GMT

Greenwich Mean Time, Greenwich middeltid.

Goddard, Robert Hutchings

Amerikansk professor i fysikk (1882-1945), banebrytende utviklingsarbeider av rakettmotorer med flytende drivstoff. Foretok 16.03 1926 historiens første oppskytning av rakett med væskemotor. Kalt "den moderne rakettvitenskaps far".

GOMOS

Global Ozone Monitoring System.

GPS

Global Positioning System. Satellittbasert system som benyttes til å bestemme koordinatene til punkt på jorda i et jordsentrisk koordinatsystem (WGS84).

Granulasjon

Cellemønster i solas fotosfære som skyldes at varme gassmasser strømmer opp fra solas indre.

Gravitasjon

Tiltrekningen mellom masser.

Gravitasjonsenergi

Gravitasjonsenergi skyldes tiltrekning på avstand mellom legemer på grunn av gravitasjonskrefter. Alle legemer har denne egenskapen.

Gravitasjonsfelt

Område der det virker gravitasjonskrefter på masser.

Gravitasjonsfeltstyrke

Tyngdeakselerasjon. Gravitasjonskraft per masse.

Greenwich

By i England, sammenvokst med London, på Themsens høyre bredd. Nullmeridianen går gjennom Greenwich observatorium fra 1675. Ble skadet under krigen 1940 - 45. Observatoriet ble flyttet til slottet Herstmonceux i Sussex, 16 km nordøst for Eastbourn. Men nullmeridianen går fremdeles gjennom Greenwich.

Grunnstoff

Et stoff som kun består av én type atomer. Ethvert grunnstoff har en bestemtkjerneladning, dvs. at antall protoner svarer til atomnummeret.

Gråtoneskala

Serie av gråtoner ordnet i rekkefølge fra hvitt til svart. De fleste satellitter produserer bilder som inndeles I 256 intensitetsnivåer for hvert bildeelement. Dette kalles bildets gråtoneskala.

H-R-diagrammet

Diagram som viser sammenhengen mellom overflatetemperaturen til stjernene i det nære universet og totalt utstrålt effekt, også kalt luminositeten. Oppkalt etter dansken Ejnar Hertzsprung (1873-1967) og amerikaneren Henry Russel (1877-1957).

Halleys komet

En av de best kjente kometene som kan observeres med det blotte øye, omløpstiden er på 76 år.

Haloner

Gasser som er beslektet med KFK-gasser, men som inneholder brom i tillegg til klor og fluor. I stratosfæren bidrar de sterkt til nedbryting av ozonlaget.

Hansteen, Christopher

Christopher Hansteen (1784-1873) var utdannet ved Universitetet i København. Alt i studietiden ble han ført inn i Ørsted-kretsen. I 1812 vant han en prisoppgave om hvordan man skulle forklare jordas magnetfelt. I 1817 ble han utnevnt til den første professor i matematikk og astronomi ved vårt nye universitet.

Hav

Jordas sammenhengende saltvannområder.

Heliopausen

Heliosfærens grense mot det interstellare rom. Denne grensen ligger trolig minst 80-100 ganger lenger fra sola enn det jorda gjør.

Helios

Gresk for sola.

Heliosentrisk

Et verdensbilde med sola i sentrum med planetene som kretser omkring.

Heliosentrisk verdensbilde

Et verdensbilde der jorda, planetene og de andre himmellegemene i solystemet går i baner rundt sola som er i midten. Dette er det fysisk korrekt bildet av vårt solsystem.

Heliosfære

Området av verdensrommet som påvirkes direkte av sola via dens solvind. Vi, og alle de andre planetene i solsystemet befinner oss inne i denne ”boblen” som omgir hele solsystemet.

Helium (He)

Grunnstoff i gassform. Dette grunnstoffet har det laveste fryse- og kokepunktet av alle. Helium er så stabilt at det ikke har lykkes å fremstille noen kjemiske forbindelser med det. Helium er lettere enn luft og brukes bl.a. i ballonger.

Hertz

Enhet for frekvens, symbol Hz, lik 1 svingning per sekund, 1 Hz= s-1. Navn etter H. R. Hertz.

Hertz, Heinrich

Heinrich Hertz (1857-1894). Tysk fysiker som var pioner på området utbredelse av radiobølger. Han var den første som sendte trådløse elektriske signaler mellom to steder.

Hovedserien

Mengden av stabile stjerner. De ligger på en S-formet kurve diagonalt i Hertzsprung-Russel-diagrammet.

Hvit dverg

En stjerne med svært liten radius og som stråler med høy temperatur, men med lavere luminositet enn stjernen på hovedserien.

Hvitt lys

Lys som inneholder alle bølgelengder innen den synlige delen av det elektromagnetiske spekteret.

Hydrogen (H)

Grunnstoff i gassform. Forekommer oftest som en forbindelse med oksygen som vann.

Hydrogenbombe

Kjernefysisk bombe som er mye kraftigere enn vanlige atombomber. Virker ved at lette grunnstoffer gjøres om til noe tyngre grunnstoffer. Dette er samme prosess som den som foregår inne i stjernene og som får de til å lyse. Temperaturen i sentrum av en hydrogenbombeeksplosjon kommer opp i flere titalls millioner grader et meget kort stund.

Høyoppløselig bilde

Et høyoppløselig satellittbilde har flere bildeelementer (pixels) pr flateenhet enn et lavoppløselig satellittbilde. Bildet blir dermed mer detaljert.

Identitetskode

Id.kode. Kode som identifiserer hvert enkelt objekt på en entydig måte.

Ikonos

Amerikansk overvåknings satellitt. Første sivile satellitt som gir bilder med 1 m oppløsning.

In-situ-data

Data innhentet direkte på stedet, i rommet eller på bakken, i motsetning til data innhentet ved en eller annen form for fjernmåling.

Infrarød stråling (IR-stråling)

Elektromagnetisk stråling med bølgelengder mellom synlig lys og mikrobølgeområdet. Infrarødt lys har vært vanlig å dele inn i nær, midlere og fjern infrarødt område. Bølgelengdeområdet er mellom 0,7 µm og 1000 µm. Nå inndeles den infrarøde delen av spekteret på følgende måte: IR-A svarer til bølgelengdeområdet 780 nm -1400 nm IR-B svarer til bølgelengdeområdet 1400 nm - 3 µm IR-C svarer til bølgelengdeområdet 3 µm - 1 mm

Inklinasjon, inklinasjonsvinkel

Vinkelen som baneplanet til et himmellegeme danner med et gitt referanseplan, for eksempel jordas ekvatorplan, eller vinkelen som en satellitts baneplan danner med jordas ekvatorplan (også kalt ekvatorvinkel).

Innfallsvinkel

Vinkelen mellom stråleretningen og normalen på innfallsloddet.

Interferens

Forstyrrende påvirkning av et system på grunn av signaler fra andre systemer.

Interferensfilter

Optiske filter som slipper gjennom lys innenfor et smalt (typisk < 10 nm) frekvensbånd.

Interplanetarisk

Det som finnes i rommet mellom planetene (vanligvis i vårt eget solsystem).

Interpolere

Utregning av egenskapsverdien til et nytt punkt basert på verdiene til nabopunktene.

Interstellart

Det som befinner seg mellom stjernene, for eksempel interstellar gass som betyr gassen mellom stjernene (”inter” betyr mellom).

Ion

Et atom eller en gruppe atomer som ved å fange inn eller gi fra seg et eller flere elektroner er blitt elektrisk ladet. Ladningen til et ion betegnes ved + eller - i øvre høyre hjørne av det kjemiske symbolet.

Ionisasjon

Atomer består av en atomkjerne som et antall elektroner svever rundt. Dersom atomet tilføres nok energi, spretter ett eller flere av elektronene bort fra atomkjernen. De frie elektronene beveger seg ikke lenger rundt atomkjernen sin. Prosessen kalles ionisasjon og atomer som har mistet ett eller flere elektroner sies år være ioniserte. Ionisasjon skyldes som regel høy temperatur.

Ioniserende stråling

Energirik stråling som fører til dannelse av ioner ved at den løsriver elektroner fra atomer og molekyler. Omfatter radioaktiv stråling, røntgenstråling og UV-stråling.

Ionosfære

Høydeområdet i den øvre atmosfære mellom ca. 60 og 500 km hvor det er nok elektroner til å påvirke utbredelsen av radiobølger.

Ionosfæreforstyrrelser

Avvik fra ionosfærens normale tilstand på grunn av økt stråling fra sola.

Ionosonde

Instrument for fjernmåling av ionosfæren med radiobølger.

IR-stråling

Se infrarød stråling.

IRS-1C, IRS-1D

Indisk jordobservasjons satellitter. Satellittbildene har 5 m oppløsning.

 
 
 
 
 
 
 
 

Piksel (pixel)

Bildeelement. Et digitalt bilde består av rekker av piksler (både vannrett og loddrett). Hvert piksel har sin tallverdi som kan tolkes som farger /gråtoner.

Pioner

Foregangsmann (-kvinne).

Plancks strålingslov

Det matematiske uttrykket for den spektrale utstrålingen fra et svart legeme.

Planet

Relativt store himmellegeme som svever rundt en stjerne. Planeter er for små og kjølige til å lage energi ved fusjon av atomkjerner. Planetene i vårt solsystem ser vi likevel fordi de reflekterer lyset fra sola.

Planteplankton (fytoplankton)

Planteplankton består hovedsakelig av encellede, mikroskopiske alger. Planktonalgene må ha nok lys til fotosyntesen for å trivest. I våre farvann er det ned til ca 15-20 m over vannflaten. Planktonalgene danner næringsgrunnlaget for dyrene i havet og i ferskvann, og er dermed også grunnlaget for fiske og fangst.

Plasma

En elektrisk ledende gass som består av frie ioner og elektroner hvor også nøytrale partikler kan forekomme. Mer enn 98 % av materien i universet er i plasmaform.

Plasmasfæren

Området med høy plasmatetthet, men lav plasmaenergi. Forekommer i jordas nære verdensrom. Plasmaet har sitt opphav i ionosfæren.

Plasmasjiktet

Plasmasjiktet er hovedkilden for nattnordlys. Området er en tilnærmet sylinder, med radius 10 jordradier på baksiden av strålingsbeltene.

Polarbane

En satellitt i polarbane passerer over eller nært over polene ved hvert omløp. Den har derfor en inklinasjon på 90 grader eller nært 90 grader i forhold til ekvator. De fleste jordobservasjonssatellitter går i polarbaner.

Polarkløft

Regionen som ligger 18° fra magnetpolen på dagsiden.

Polarlys

Fellesnavn for sør- og nordlys.

Polygon

Flate representert med en lukket grenselinje, satt sammen av minimum tre rette linjestykker (vektorer). I vektormodellen er hvert knekkpunkt i grenselinjen representert med et sett av x- og y-koordinater.

Postulat

En påstand i fysikken som man tror er riktig uten å kunne bevise det.

Potensiell

Mulig, men ikke virkeliggjort.

Potensiell

Mulig, men ikke virkeliggjort.

Prognose

Bedømmelse av fremtidig utvikling, forutsigelse.

Projeksjonssystem

Et beregnings- og konstruksjonssystem som gjør det mulig å overføre jordas dobbelte krumning til et plant papir mest mulig målestokkriktig.

Prosjektil

Legeme som kastes eller skytes ut av et våpen, som kule, granat, rakett, osv.

Proton

Den positivt ladede partikkelen som danner kjernen i hydrogenatomet og som, sammen med nøytronet, bygger opp alle andre atomkjerner.

Protuberans

Enorme, røde flammetunger og flammebuer fra solas overflate som blir synlige når solskiven formørkes av månen eller i en koronagraf. Gassen som utgjør protuberansen holdes oppe i solatmosfæren av magnetfelter.

Pulsar

Et himmellegeme - sannsynligvis en nøytronstjerne - som sender ut regelmessige radiopulser.

Q...

Radar

Forkortelse for radio detection and ranging, et radiosystem for å bestemme retning, avstand og dynamikken til gjenstander.

Radaraltimeter

Et instrument som i fly, satellitter eller romsonder gir avstand til overflaten under eller en gjenstand ved å registrere tiden et mikrobølgesignal bruker på å bli reflektert tilbake.

RADARSAT

Kanadisk satellitt med SAR radar sensor.

Radarsatellitter

Satellitter utrustet med aktivt instrument som sender ut og måler reflektert stråling i mikrobølgeområdet, se aktiv satellitt.

Radioaktiv stråling

Stråling fra ustabile atomkjerner: alfa-, beta- og gammastråling.

Radiobølger

Elektromagnetiske bølger i området mellom 1 cm og 30 cm.

Radiometer

Et passivt instrument (sensor) til måling av elektromagnetisk stråling innenfor avgrensede bånd i det synlige området, i det infrarøde området eller i mikrobølgeområdet.

Radiometrisk bildekorreksjon

En del av strålene når ikke frem til sensoren om bord på satellitten på grunn av at vanndamp, partikler og lignende i atmosfæren kan gi støy på bildene.

Raster

Regelmessig mønster av streker, prikker eller andre symboler.I datateknikken: oppdeling av et flerdimensjonalt rom i like store elementer.

Rasterbilde

Presentasjon av todimensjonalt bilde ved oppdeling i like store rektangulære bildeelementer (piksler).

Refleksjon

Refleksjon er et fenomen som forekommer når noe treffer et legeme og sendes tilbake ut igjen. Her mener vi vanligvis refleksjon av solstråler eller radarstråler fra jordoverflaten (f.eks fra hav, land, skyer). Disse reflekterte strålene kan registreres av satellittinstrumenter.

Reflektans, refleksjonsfaktor

Den brøkdel av en bølges energi som reflekteres når bølgen faller inn mot en grenseflate.

Refraksjon

Brytning, dvs. retningsendring, av elektromagnetiske bølger som kommer inn i atmosfæren og ionosfæren. Brytningen skjer ved grenser mellom lag av forskjellig tetthet.

Relasjon

Sier hvordan deler av et (geografisk) objekt eller ulike objekt står i forhold til hverandre, uttrykt uten bruk av koordinater.

Relasjonsdatabase

Database der de forskjellige brukerutsnittene opptrer som tabeller. Hver linje i tabellen inneholder informasjon om et objekt og kan knyttes til andre tabeller gjennom en felles verdi. For eksempel kan to egenskapstabeller knyttes sammen via gårdsnummer og bruksnummer.

Relativitetsteori

Teorien om sammenhengen mellom tid og rom, masse og energi fremsatt av A. Einstein.

Remote sensing

Det engelske begrepet for fjernmåling.

Richterskalaen

En skala for angivelse av styrken på et jordskjelv, oppgalt etter den amerikanske seismologen C. F. Richter.

RKA

Russian Space Agency

Roligdagskurve

En kurve som viser nivået på parameteren, som funksjon av tid, for en helt rolig sol.

Romalder

Epoke som begynte med oppskyting av den første kunstige satellitt, Sputnik, 4. oktober 1957.

Romfysikk

Fysikken som omfatter studier av det nære verdensrommet og hele universet.

Romlig oppløsning

Engelsk spatial resolution.Avstanden mellom de minste detaljer som kan skilles med en sensor.

Rommiljø

Fysiske parametre som beskriver forholdene i verdensrommet.

Romsonde

Et ubemannet romfartøy med vitenskapelig utstyr om bord som sendes bort fra jorda, for å studere verdensrommet eller passere, gå i bane rundt, eventuelt lande på andre himmellegemer. Romsonden kalles månesonde, Mars-sonde osv. avhengig av hva som skal utforskes.

Rotasjon

Dreining om en akse, omløp.

Rød kjempe

Stadium i livssyklusen til stjerner. Røde kjemper har forlatt hovedserien og har økt sin utstrålte effekt (luminositet). Stjernen sender ut mest stråling i det røde bølgelengdeområde av det elektromagnetiske spekteret. Vår sol vil bli en rød kjempe.

SAR

Eng.: Syntetic Aperture Radar. Radar der signaler fra flere senderposisjoner lagres og bearbeides samtidig.

SAR instrument

Synthetic Aperture Radar. Radarinstrumentet ombord I ERS-1 og ERS-2 satellitten er et SAR-instrument. SAR-instrumentet blir også kalt en bildedannende radar fordi radarimpulsene som instrumentet mottar blir satt sammen til et satellittbilde.

Sarepta

Sarepta var en oldtidsby i Fønikia (nå i Libanon), mellom Tyrus og Sidon.

Satellitt

Anvendes mest om kunstige gjenstander som beveger seg i bane rundt et himmellegeme. Månen er et eksempel på en naturlig satellitt som beveger seg rundt himmellegemet jorda.

Satellittgeodesi

Måle- og beregningsmetoder innen geodesien der kunstige jordsatellitter benyttes.

Satellittkommunikasjon

Bruk av kunstige satellitter i bane rundt jorda for drift av kommunikasjonssamband. Kommunikasjonssatellitter gjør det mulig å overføre alle typer telekommunikasjonssignaler (telefon, teleks, data, radio- og fjernsynsprogrammer m.m.).

Satellittsensor

Instrument ombord på satellitten som utfører målinger.

Satellittspor

Den delen av jordoverflaten som satellitten registrerer signaler fra på sin bevegelse rundt jorda.

Scene

Avgrenset, gjerne rektangulært geografisk område med datadekning fra en jordobservasjonssatellitt.

SeaWiFS

Sea-viewing wide field-of view sensor - havfargesensor.

Secchiskive

En hvit metallskive som brukes for å bestemme siktedypet i vannet. Skiven ble første gang brukt av Peter Secchi i 1865.

Segment

Flate som begrenses av en kurve, vanligvis en sirkelbue og en rett linje mellom buens endepunkter.

Seismometer

Et måleinstrument for bølger fra jordskjelv eller andre rystelser. Kan måle utslag på mindre enn en milliontedels millimeter.

Sensor

Instrument om bord på satellitten som utfører målinger. Sensoren registrerer energi fra måleobjekter og konverterer den til signaler som gir informasjon om bestemte fysikalske forhold.

SFT

Statens forurensningstilsyn.

Signal

Signal benyttes i denne sammenheng om energi i form av elektromagnetisk stråling som blir sendt ut eller mottatt av en satellitt.

Sivil

Her i motsetning til militær.

Skalahøyde

Tykkelse på atmosfæren, hvor man antar konstant tetthet. Tettheten defineres fra et referansenivå. Skalahøyden for hele atmosfæren med jordoverflaten som referansenivå er ca 8 km.

Skårbredde

Bredde av et belte på jordoverflaten som dekkes av en enkelt passering av et fjernmålingsinstrument.

SOHO

Eng.: Solar and Heliospheric Observatory. Solobservatorium som ligger i et av de punkt mellom sola og jorda hvor tyngdekraften fra sola og jorda oppveier hverandre, de såkalte L-punkt. 

Sola

Stjernen i vårt solsystem. 

Sola

En glødende gasskule uten skarpt avgrenset fast overflate, med hensyn til størrelse og masse en gjennomsnittlig stjerne i Melkeveisystemet . Som sentrallegemet i vårt solsystem er den ved sin utstrålte energi forutsetningen for at liv kan opprettholdes og utvikles på jorda. Alle energikilder, unntatt kjerneenergi, er lagret solenergi.

Solaktivitet

I perioder skjer det mye på sola. Blant annet kaster kraftige eksplosjoner kaster gass ut i verdensrommet og masse mørke flekker dukker opp på solskiven. Slike fenomener kalles solaktivitet. Solvinden blir også kraftigere når sola er aktiv og vi kan få kraftige forstyrrelser i jordas atmosfære.

Solas rotasjonshastighet

Rotasjonsperioden er tilnærmet 27 døgn. Dette tilsvarer ca. 13,3° per jorddøgn.

Solbelyst nordlys

Nordlys hvor øvre del av formen er solbelyst.

Solflekk

Mørke områder på solas overflate hvor det er spesielt sterke magnetfelt.

Solflekksyklus

Den 11-årige solflekksyklusen ble oppdaget i 1843 av den tyske amatørastronom Heinrich Schwabe (1789-1875).

Solformørkelse

Inntreffer når månen kommer mellom sola og jorda. Solformørkelsen er total i de områdene som ligger innenfor månens kjerneskygge. Siste totale solformørkelse i Norge fant sted 30.06. 1954. Den neste inntreffer 16.10. 2126. Ringformet solformørkelse inntreffer når månen er så langt unna at måneskiva ikke er stor nok til å dekke sola helt. Litt av solskiva er da synlig som en tynn ring rundt månen når formørkelsen er på sitt største. Partiell solformørkelse inntreffer når månen på det meste dekker noe av solskiva, men "bommer" litt slik at formørkelsen aldri blir total eller ringformet.

Solminimum og solmaksimum 

Sola har en cirka 11 år lang syklus. Hvert 11. år er det masse solflekker, eksplosjoner og annen aktivitet på solas overflate og i solas atmosfære. Det kalles solmaksimum. Midt mellom to maksima er sola ganske rolig og har lite flekker. Det kalles solminimum.

Solsynkron bane

Bane som medfører at en satellitt passerer over en gitt breddegrad til to faste, lokale tider (en for nordgående og en for sørgående passering).Solsynkronitet oppnås ved at satellittens baneplan dreier østover om lag én grad per dag slik at det opprettholder samme vinkel i forhold til sola. Dreiningen forårsakes av jordas flattrykking.

Solsystemet

Sola og alle legemer og alt stoff knyttet til sola ved gravitasjonen. Omfatter sola, de 9 store planetene med måner, et stort antall asteroider, kometer og meteoroider. 

Solvinden

Den kontinuerlige strømmen av elektroner og ioner fra sola.

Sommerfugldiagram

Diagram som viser hvordan beliggenheten av solflekkene varierer med tiden, fordelingen i avhengighet av tiden. Likner i formen på en sommerfugl.

Sonde

Redskap til å undersøke noe med; her: ubemannet romfartøy med utstyr for undersøkelse av verdensrommet.

Sonderakett

En rakett som ikke har høy nok hastighet til å komme i bane rundt jorda. 
Eksempler er forskningsrakettene som skytes opp fra Andøya rakettskytefelt.

SOSI-standard

SOSI er en forkortelse for Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon. Norsk standard for lagring og distribusjon av geografiske data.

Space Imaging

Amerikansk, kommersiell satellittbildeleverandør. Ansvar for Ikonos. http://spaceimage.com.

Spagettidata

Ustrukturerte kartdata. De kan for eksempel være rådata direkte fra digitalisering.

Spektral oppløsning

Den minste målbare forskjellen i bølgelengde eller frekvens.

Spektral signatur

Det karakteristiske strålingsmønster innenfor ett eller flere bølgelengdeområder som en gjenstand sender ut.

Spektralanalyse

Analyse av et stoff basert på det lyset det sender ut. Se også emisjonsspektrum og absorpsjonsspektrum. 

Spektrometer

Et instrument som måler fargesammensetningen i lys. Det brukes bl. a. til å måle bølgelengdene i nordlys eller energifordelingen for nordlyspartiklene.

Spektrum

Sammensetningen av strålingen som funksjon av frekvens eller bølgelengde.

Sporbredde

Når satellitten flyr bygges det opp en bildestripe med bredde lik synsfeltetet til kameraet. Dette er sporbredden eller skårbredden til satellitten.

SPOT

Fransk, kommersiell jordobservasjons satellitt.

Stedfesting

Det å angi et punkts /steds plassering i forhold til noe som forutsettes kjent. Stedfestingen kan være svært presis der man oppgir nøyaktige koordinater, eller den kan være mer løs hvis man henviser til en kartblad-rute, en administrativ tilhørighet eller lignende.

Stefan-Botzmann-loven

Lov som gir sammenhengen mellom utstrålt effekt per kvadratmeter (E) og temperaturen (T) til et legeme.

Stereofotografering

En fotografisk teknikk som gir muligheter for tredimensjonal opplevelse ved betraktning av bildet. Kameraer som er konstruert for stereofotografering, har to objektiver.

Stjerne

Et himmellegeme der mesteparten av energiproduksjonen skjer ved fusjon av atomkjerner.

Stjernehop

Gruppe av stjerner som holdes sammen av gravitasjonskrefter.

Stjernetåke

Tåke i verdensrommet som består av gass og støv.

Stratosfæren

Høydeområdet mellom 15 og 50 km i jordas atmosfære.

Styrt klassifisering

Klassifisering der de enkelte klassene er beskrevet før klassene er beskrevet før klassifiseringen begynner.

Suborbital bane (ballistisk bane)

Banen til et legeme, f.eks. romfartøy som skytes opp med for lav hastighet til å komme i en bane rundt jorda. Banen begynner og slutter på jordoverflaten og påvirkes bare av gravitasjonskrefter og motstanden til atmosfæren. 

Substorm

Store forstyrrelser i den polare ionosfære. Vi har da intenst nord- og sydlys, og sterke magnetiske forstyrrelser.

Superkjempe

En stor kjempestjerne med svært stor utstrålt effekt.

Supernova

En stjerne som eksploderer voldsomt og utstråler en enormt stor effekt på kort tid.

Svart dverg

Sloknet stjerne som ikke sender ut lys, sluttstadiet til en stjerne.

Svart hull

Et legeme med et så sterkt gravitasjonsfelt at hverken stoff eller lys kan slippe ut.

Swath

Skårbredde, den bredden på jordoverflata som en satellitt dekker fra sin bane.

Synlig lys

Del av det elektromagnetiske spekteret med bølgelengder mellom 400 og 750 nm.

Syntetisk aperturradar, SAR

Radar der signaler fra flere senderposisjoner lagres og bearbeides samtidig.

Sømløs

Database der en har opphevet vanlig kartbladinndeling av data slik at brukeren har tilgang til hele området kontinuerlig.

Sørlys

Polarlyset på den sørlige halvkulen. Tilsvarer nordlyset

Telemetri

Automatisk overføring av data over store avstander ved hjelp av radio, f.eks. fra romfarøy til jorda.

Teleskop

Større astronomisk kikkert.

Teleskop

Astronomisk kikkert, et optisk instrument som innen et visst frekvensområde gir et forsterket og forstørret bilde av himmelen. Et teleskop består av en linse eller et speil som fanger opp lyset og en detektor.

Temakart (Thematic map)

Kart som fremhever et eller flere utvalgte tema, for eksempel vegetasjon, geologi, veier.

Temakode

Kode for å identifisere kartobjekt.

Teodolitt

Instrument som brukes til å måle eller avsette retninger og vinkler i et horisontalt eller vertikalt plan.

Termisk

Det som angår varme.

Termisk bånd

Midlere infrarød bølgelengde som slipper gjennom de atmosfæriske vinduene 3-6 µm og 8-14 µm.

Termisk stråling

Elektromagnetisk stråling fra et legeme som skyldes legemets temperatur. Denne strålingen skyldes bevegelsen til molekylene i dette legemet. Dette er fjern og midlere infrarød stråling.

Termosfære

Høydeområde i atmosfæren mellom ca. 80 og 150 km.

Terrengmodell

Tredimensjonal modell av landskapet.

TETRA

Trans European Trunked Radio. Et lukket radiosystem, først og fremst beregnet på bruk av nødetatene ambulansetjenesten, brannvern og politi. Det brukes også av andre lukkede brukergrupper, store bedrifter etc.

Tidevann

Flo og fjære, regelmessig veksling i vannstanden, forekommer overalt langs kystene. 

TIROS

Television and infrared observation satellite - NASA satellitt serie.

TM

Tematic Mapper - LANDSAT sensor.

TOMS

Total ozone mapping spectrometer.

TOPEX/ POSEIDON

Fransk amerikansk satellitt med to RA sensorer.

Topologi

Topologiteknikken i GIS beskriver hvordan objekter ligger i forhold til andre objekter, og hvordan de er knyttet sammen.

Transformasjon

Tilordning av elementer i en mengde til elementer i en annen mengde. I geodesien oftest brukt om koordinattransformasjon.

Transponder

1. En radioenhet som mottar signal, forsterker det og sender det ut igjen, ofte med en annen frekvens.
2. En anordning som gir et forsterket signal tilbake til en radar.

Troposfære

Den laveste del av atmosfæren, fra jordoverflaten opp til tropopausen, dvs. til nær 10 km over polartraktene, 15-20 km i tropene. De fleste prosesser som forbindes med værfenomener finner sted i troposfæren. 

TSS

Tromsø satellittstasjon - nasjonal nedlesestasjon for jordobservasjonsdata.

Tynning

Fjerning av visse data etter gitte regler. Blir bl.a. benyttet for å spare lagringsplass.

Tåke

I astronomi: ansamling av gass og støv i verdensrommet.

Tørris

Betegnelse på karbondioksid i fast, presset tilstand. Ved tilførsel av varme går stoffet direkte over i gassform. Temperaturen er ved atmosfæretrykk -78,5 °C. Tørris blir brukt som kjøle- og frysemiddel for lagring og transport av næringsmidler, ved iskremfabrikasjon osv. Den virker drepende på bakterier og har derfor en konserverende virkning.

UHF

Engelsk forkortelse: Ultra High Frequency Det er betegnelse på elektromagnetiske bølger i frekvensområdet 300-3000 MHz. UHF anvendes bl.a. til fjernsyn, radiolinjer, radar og satellittkommunikasjon. 

Ultrafiolett stråling

UV-stråling, elektromagnetisk stråling med bølgelengde mellom bølgelengder for synlig lys og røntgenstråling. Sollys inneholder ultrafiolett stråling med bølgelengde ned til 250 nm, men den nederste delen av spekteret, med bølgelengde under 290 nm, absorberes fullstendig av ozonlaget i atmosfæren.

Universet

Verdensrommet med all materie og energi.

Unnslipningshastighet

Den minimumshastighet et legeme må ha for å løsrive seg fra et annet legemes gravitasjonsfelt.

UT

Eng.: Universal Time. Tidligere kalt GMT (Greenwich Mean Time), midlere soltid på Greenwichmeridianen. Innført i 1928.

UTM

Forkortelse for Universal Transversal Mercator, et referansenett.

UV

Eng.: Ultra Violet. Ultrafiolett. Brukt om stråling i bølgelengdeområdet 10 til 400 nm. 

Vakuum

Vakuum brukes egentlig og et tomt rom, men brukes i dagligtale ofte om ethvert rom hvor det er undertrykk (lufttrykk som er mindre enn atmosfæretrykket).

Van Allen-belter

Van Allen-beltet er en sone rundt jorda hvor ladde partikler "fanges" av jordas magnetfelt. Det snakkes ofte om to van Allen belter, det ytre (elektronbeltet) og det indre (protonbeltet), men overgangen mellom de er ikke skarp. 

Varmekapasitet

Forholdet mellom varme som tilføres et legeme og den tilsvarende temperaturstigning.

Varmestråling

Benyttes vanligvis synonymt med infrarød stråling. Enkelte velger å definere varmestråling som midlere og fjern infrarød stråling.

VBASE

Vegdatabase for vegnettet i Norge.

Vektløshet

En tilstand som inntreffer ved fritt fall i lufttomt rom.

Vektor

Linjestykke med lengde og retning definert ved start- og sluttpunkt.

Vektorbilde

Vektorrepresentasjon av et bilde.

Vektordatamodell

En datamodell basert på at plasseringen av og formen til geografiske objekt blir omtalt med koordinater i et rettvinklet koordinatsystem. De geografiske basiselementene i vektordatamodellen er punkt, linje og flate.

Vektorisere

Fra rastermønster til linjemønster.

Verne, Jules

Fransk forfatter (1828-1905), skrev fantasifulle eventyrromaner og fortellinger, bl.a. "Reisen til Månen", "En ferd rundt Månen", "En verdensomseiling under havet", "Jorden rundt på 80 dager".

VHF

Eng.: Very High Frequency. Frekvensbåndet mellom 30 og 300 GHz.

Visuelt lys.

Synlig lys. 

WGS

World Geodetic System.

WGS84

Globalt, geodetisk datum der data og teknologi frem til 1984 er benyttet. 

X...

Y...

Z...

Æ...

Ø...

Å...